Gå til hovedinnhold

Behovsstyrt desentral ventilasjon

Behovsstyrt desentral ventilasjon gir deg den beste mulige luftkvaliteten i hvert enkelt rom – med lavest mulig energiforbruk. Det er ikke lenger nødvendig å prioritere luftkvalitet og menneskers velvære over energiforbruket. Du kan ganske enkelt få begge.
Behovsstyrt desentral ventilasjon

Desentral ventilasjon er installert direkte i det rommet som skal ventileres. Det betyr at man kan styre hvert enkelt rom hver for seg med individuelle innstillinger. Ut over individuelle grunninnstillinger for hvert rom kan vi også styre ventilasjonen automatisk etter behov ved hjelp av forskjellige sensorer.

Det kan være en PIR sensor (bevegelsessensor) som får ventilasjonen til å starte når det er bevegelse i rommet. Det kan også være en CO2-sensor som, på intelligent vis, styrer luftmengden alt etter om det er få eller mange mennesker til stedet i rommet. Sammen med CO2-sensoren kan man også velge en TVOC-sensor som måler tilstedeværelse av lett fordampelige organiske stoffer.

I sportsfasiliteter, som f.eks. garderober, kan man videre velge å styre etter luftfuktighet, slik at den alltid holdes nede på det ønskede nivået.

På denne måten oppnår man et stort antall muligheter for å kombinere forskjellige grunninnstillinger med sensorer. Herunder beskrives mulighetene med tidsstyring, CO2-sensor, TVOC-sensor, PIR-sensor og fukt sensor/hygrostat.

Tidsstyrt ventilasjon

Tidsstyrt ventilasjon

I lokaler som benyttes regelmessig kan det ofte være en god idé å la grunnventilasjonen være tidsstyrt.

Det kan være en fordel for både klasselokaler og kontorer å la grunnventilasjonen starte f.eks. en time før noen ankommer lokalet. På den måten er det frisk luft helt fra starten av dagen.

Man kan utelukkende velge å styre ventilasjonen etter et ukeskjema, men man kan også velge å supplere med en sensor. For lokaler med variert bruk og varierende antall mennesker til stede gir det særlig god mening å supplere med en CO2-sensor og evt. en TVOC-sensor. På den måten vil luftkapasiteten automatisk justere seg etter hvor mange mennesker som er til stede i lokalet (CO2) eller etter hvilke flyktige gasser som blir utgitt (TVOC).

Det finnes 7 forskjellige tidsprogrammer med individuelle set-punkter, samt nattkjølingsprogram, så det er gode muligheter til å før-programmere de mest anvendte tidskjemaene.

Behovsstyrt desentral ventilasjon med CO2-sensor

Behovsstyrt desentral ventilasjon med CO2-sensor

CO2-konsentrasjonen har lenge blitt brukt som en indikator for luftkvalitet og flere steder er det lovgivning rundt den maksimale verdier for CO2-konsentrasjonen.

Det er delvis fordi det er en god indikator for aktivitetsnivået, og dermed behovet for utskiftning av luft, og delvis fordi vi kan måle CO2-konsentrasjonen svært nøyaktig. Det er derfor både relevant og teknisk mulig å bruke CO2-nivået til å styre etter.

Luften mennesker puster ut inneholder bland annet CO2, noe som vil si at jo flere mennesker det er til stede i lokalet, eller jo mer vi beveger oss, jo mer stiger CO2-konsentrasjonen.

Det gir derfor god mening å la ventilasjonen styres etter CO2-nivået i lokaler med et ujevnt bruksmønster utover dagen. Det kan f.eks. være klasselokaler, eller alle de forskjellige typer rom man finner i barnehager og daginstitusjoner. Andre lokaler med svært variert bruksmønster kan være grupperom, møtelokaler eller kantiner mv.

Tidskjema kombinert med sensorer

På en skole vil man typisk kjøre med en grunnventilasjon etter tidskjema og så supplere med CO2-behovsstyring. På den måten vil ventilasjonen på det meste av skolen kjøre ned mot slutten av ettermiddagen. Men i det ene rommet som skal brukes til et foreldremøte er det stadig frisk og god luft, fordi ventilasjonen samtidig styres etter CO2-nivået.

Det er flere kombinasjonsmuligheter for styring. Av den grunn kan det f.eks. også tilføyes en PIR sensor som vil starte anlegget ved bevegelse og stoppe når det ikke lenger registreres noen bevegelse i rommet. CO2-sensoren vil så justere mengden av luft alt etter hvor mange mennesker som er til stede. PIR sensoren vil på den måten fungere som en start/stop funksjon for grunnventilasjonen, og CO2-sensoren sørger for den riktige mengde luft / luftkvalitet.

Noe som er nytt er at vi nå også kan behovsstyre ventilasjonen ved hjelp av en TVOC-sensor som kombineres med en CO2-sensor.

Behovsstyrt desentral ventilasjon med PIR sensor

Behovsstyrt desentral ventilasjon med PIR sensor

Ventilasjonsanlegget kan innstilles til å starte / stoppe via et signal fra en PIR-sensor (bevegelsessensor). Når PIR-sensoren registrerer en bevegelse, sender den et signal til ventilasjonsanlegget om å starte. Anlegget starter i normal drift med den tilhørende programmerte luftmengden og innblåsingstemperatur. Når det ikke lenger registreres bevegelse, vil signalet bortfalle og anlegget stopper etter den forprogrammerte ledetiden.

PIR signalet benyttes ofte til å endre anleggets drift fra grunnventilasjon til normal drift når personer oppholder seg i sensorområdet. Behovsstyring av ventilasjonen med PIR sensor er svært velegnet til å benytte i rom med uregelmessig bruk, som f.eks. i møtelokaler, biblioteker, omkledningsrom eller lignende.

Hvis det er rom uten noen form for regelmessig bruk, så kan det gi god mening å la PIR sensoren starte ventilasjonsanlegget med en grunnventilasjon og så la en CO2-sensor styre luftmengden. Med denne kombinasjonen vil man typisk la CO2-sensoren styre når ventilasjonsanlegget skal stoppe igjen.

Er det lokaler med både regelmessig og ad hoc bruk, så kan det gi god mening å la ventilasjonen kjøre etter et tidsskjema og CO2-sensor i de tidsfaste timene, og så la en PIR sensor starte og stoppe på øvrige tidspunkter. Det kunne f.eks. være et klasselokale som en gang imellom også benyttes til foreldremøter, i tillegg til den normale bruken på dagstid.

Luftfuktighet

Luftfuktighet

For å oppnå en komfortabel luftkvalitet spiller luftfuktigheten også en vesentlig rolle.

Hvis luftfuktigheten er for høy er det en risiko for råte og mugg i bygningen med konsekvenser for helsen. Er luften for tørr kan det gi tørre øyne og tørre slimhinner mv., som gir ubehag.

En normal behagelig luftfuktighet ligger mellom 30-60%, noe som gir det sunneste inneklimaet for både mennesker og bygninger. Her kan det tilføyes at Astma- og Allergiforbundet i Norge anbefaler at den relative luftfuktigheten helst skal være under 40% (50% om sommeren), da høy luftfuktighet kan være irriterende om man har astma.

Når det gjelder å unngå uttørking av luften i rommet om vinteren, er det første skrittet, etter Airmaster sin mening, å etablere behovsstyring av luft som utskiftes ved hjelp av enten CO2-, TVOC, og/eller Airmaster sin adaptive fuktstyring.

Dessuten er det en stor fordel å ha kontroll over romtemperaturen, og ikke la den være unødvendig høy. Begge deler vil ha en gunstig virkning når det kommer til å ha en fornuftig innendørs luftfuktighet.

Hva er optimal innendørs luftfuktighet?

<30% - Hvis den relative luftfuktigheten innendørs er under 30%, er det en økt risiko for at noen vil oppleve vansker som følge av tørt inneklima.

30-60% - En luftfuktighet i dette området er en normal luftfuktighet som vil oppleves som sunn for både mennesker og bygninger. Om sommeren vil luftfuktigheten ofte ligge i den høye enden og om vinteren i den lave enden.

60-70% - Hvis den relative luftfuktigheten innendørs er på dette nivået eller høyere, er det for fuktig og det kan oppstå problemer med f.eks. muggsopp.

Adaptiv behovsstyring

Airmasters ventilasjonsanlegg kan utstyres med en egen fuktføler, og en utvidet programmering.

Integreringen av fukt-og temperaturføler på både inntak og avtrekk muliggjør en nøyaktig beregning av den absolutte luftfuktighet.

Automatisk værtilpasning

Den adaptive fuktstyring sørger for automatisk for å begrense uttørring av luften om vinteren, og for å holde fuktigheten nede om sommeren.

Denne effektive og energibesparende driftsformen er godt for både inneklimaet og energiregningen. 

Styring via hygrostat for vegg

En hygrostat for vegg registrerer luftens relative fuktighet, og sender deretter enten et start- eller et stoppsignal til ventilasjonsanlegget. Start-/stoppsignalet kan stilles inn. Fukten i luften påvirker lengden på hygroskopiske kunststoffibre. Avhengig av fuktnivået, aktiverer fibrene en kontakt som utløser signalet.

Når den ønskede relative luftfuktigheten overskrides/underskrides, sender hygrostaten et start-/stoppsignal til ventilasjonsanlegget. Hygrostater brukes ofte for å endre anleggets drift fra grunnventilasjon til full drift når den ønskede relative luftfuktigheten overskrides.

 

Kontakt oss dersom du vil vite mer om desentralisert ventilasjon

Vårt kompetente salgsteam står klare til å besvare dine spørsmål og gi deg råd om alt fra dimensjonering og konfigurasjon, til plassering og prosjektering – slik at du kan finne riktig anlegg for dine behov.